Snoop Lion, Reinkarnert?

Snoop Lion

Reincarnated - Deluxe Edition

Fra Snoop Doggy Dogg til Snoop Dogg til nå Snoop Lion. Dette er hans første album under det nye aliaset og har fått den selvforklarende tittelen Reincarnated. Plata består av reggea-og dance inspirerte låter. 

     Snoop Lion |  Snoop Dogg

Jeg har bestemt meg for å dele mine meninger om denne plata i dag, på grunn av det er dagen derpå og *kremt* hangover *kremt*. Så tenkte jeg at reggealåter ville være chill. Jeg har ikke hørt plata enda. Hører den første gang nå mens jeg skriver. Vil også få frem at jeg har ikke noe imot Snoop generelt, han har lagd noen fete låter og noen mindre fete låter. Jeg så han på Hove i fjor også, så Snoop er jeg rimelig nøytral til.

Det første jeg legger merke til er at han kun har 2 sanger uten gjesteartister. På den omfattende gjestelista ser vi navn som for eksempel Drake, den hardtslående Chris Brown, Busta Ryhmes,  Akon og disney-stjernen Miley Cyrus faktisk. 

Det funker. Det er chill. Det er reggea. Jeg sitter bare her å koser meg, digger med. Noen sanger er litt mindre fengende og egentlig bare i veien. Men det er noen hits her. Jeg digger "Smoke the weed" og "No Guns Allowed" - med Drake. Men jeg syns den beste låta er "Remedy" med gutta, Busta Ryhmes og Chris Brown. Jeg elsker denne sammensetningen, Snoop, Brown og Busta. Selve albumet i sin helhet er fantastisk på en søndag. Etter albumet føler du deg bedre, du føler deg reinkarnert! 

Jeg gir dere Snoop Lion!

Sånn, Stein?

Hva har jeg til felles med blant annet Mariah Carey, Aerosmith, Pink Floyd, Rolling Stones og Michael Jackson?

Jeg gjør mitt første comeback som blogger, 11 dager har gått siden sist og jeg har fått mye kjeft. Så fra nå av skal jeg ikke skuffe fansen min. Grunnen til at jeg ikke har fått blogget er:

 Vært ute i sola, miniferie hjemme i Drammen.

Blitt rikskjendis på Tv2.

Og prøvd på nye prosjekter med Petter, lagd logoer i bremmen på capser.

Emo - Screamo

Etter min periode som morder, har jeg blitt litt emo og lei meg. Har dårlig samvittighet for mordene mine. så hva er vel bedre enn å skrive om musikk som beskriver hvor fælt man har det? I dag handler det om en av mine favorittsjangere innen musikken. Emo/Screamo!

Emo er en undersjanger av rock, men som bærer preg av melodisk og uttrykksfulle, ofte konfesjonelle tekster. Emomusikken oppstod på midten av 1980-tallets hardcore punk-periode. På midten av 90-tallet kom det en rekke emomusikk fra USA, og flere uavhengige plateselskaper begynte å spesialisere seg i stilen. Emo brøt inn i det mainstreame markedet tidlig på 2000-tallet med de platinaselgende suksessene Jimmy Eat World og Dashboard Confessional. Ut ifra det kom fremveksten av enda en undersjanger, nemlig screamo. I tillegg til musikk, er ordet "emo" ofte brukt til å beskrive aspekter av mote, kultur og atferd. 

Screamo er en hardcore punk-influert undersjanger av emo. Screamo utviklet seg hovedsaklig fra emo på begynnelsen av 1990. Dette utgangspunktet tatt i betraktning så er screamo en mer aggressiv avlegger enn emo.

Black Veil Brides, et av mine favorittband.

Jeg husker fortsatt mitt første platekjøp. På barneskolen hørte jeg på Backstreet Boys, Dr. Bombay, Vengaboys og Scooter. Det gikk i "We love the 90's." Men på ungdomsskolen begynte jeg å gå litt vekk fra det. Så en dag, hørte jeg en dritkul låt på MTV (mens de fortsatt spilte musikk), som jeg digget. Senere dro vi på danskebåten, og da så jeg den. Platen som jeg ville ha, som jeg hadde ønsket meg siden jeg hørte hennes første singel. Jeg gikk til kassa og betalte 99 kr. "Endelig er den min" tenkte jeg. "Endelig har jeg Let Go med Avril Lavigne. Min første selvvalgte og kjøpte plate. 

Så å gå fra Avril Lavigne til Bring Me the Horizon på noen år, er ikke umulig. Screamosjangeren, ut i fra det jeg føler, er fortsatt litt hatet av både metalheadsa og popfolka. Så jeg vil avslutte blogginnlegget for i dag med et sitat fra The Outcast av Black veil Brides og starter også spillelisten min med den introen.

This record is for the outcast

Following our stories of

Love

Life

and never giving in

We are the Black Veil Brides...

Halla Aksel Hennie! Episode 3 - Sesongavslutning.

Christer er død..

Episode 3 - Sesongavslutning.

Det er søndag kl 8. Jeg våkner av at ei jente spyr. Jenta på naborommet er dårlig etter å ha fått i seg litt for mye på lørdagskvelden. Dette vet jeg, siden det var jeg som bar henne hjem fra den lokale puben. Så spiser jeg frokost, en panini med tomat og pesto. Etter det sovner jeg igjen. 

Våkner kl 15:00 av at alarmen går av. Vi skal dra å filme kl 18:00. Så får jeg en melding av Trond kl 15:30, om det er greit at vi drar 16:30 istedet, på grunn av lyssettingen. Det er overskyet ute. Jeg rekker akkurat å lage meg mat og ta på meg klærne før vi skal dra. Jeg setter meg i bilen. Sovner, og våkner igjen i Hamar.

Jeg har drept. Christer er død.

I dag er min store dag foran kamera. Jeg skal faktisk være med, jeg skal drepe. Vi starter filmingen med Marte, hovedrollen. Når hun har gjort sitt, er det en scene hvor jeg skal gå creepy ned en trapp etter hun har løpt ned. Første opptak. Hun løper ned, og jeg kommer etter. Når jeg er nesten helt nede, kommer det en kant, som er andre etasje, den smeller jeg capsen borti. Sliter med å holde smilebåndet nede. Men det går sånn akkurat, ingen fikk det med seg. Men heldigvis så gikk jeg tydeligvis for fort, så vi må gjøre den scenen to-tre ganger til. Ingen flere capssmeller.

Solbærsaft og andre ingredienser er blodet.

Når jeg har kommet meg ned trappa er det en slåsscene. Jeg har gått på boksing i 3 måneder. Det er min kamperfaring. Skuespillerfaring er derimot kun de to dagene tidligere, så en kampscene er jeg ikke rustet for. Jeg skal løfte henne opp, kaste henne i veggen og deretter ned på gulvet før jeg kneer henne i ansiktet så hun svimer av. Bra jeg ikke kalte denne serien "Halla Jackie Chan!" for i noen slåssfilm passer jeg ikke i, så utrolig vanskelig. Det er kaldt ute, men vi blir varme av å lekeslåss siden vi må ta scenen mange ganger. Vi ler utrolig mye, for dette er komisk. 

Her får Marte helt "blod" over hele ansiktet. Det så kaldt og ekkelt ut. Det er klissete men smaker godt.

Marte er nå dekket med blod.

Jeg vil ikke røpe slutten, fordi filmen kommer ut på bloggen min senere. Men dette er en av de siste scenene i filmen. Når filmen er ferdig redigert og lagt ut, venter jeg på en telefonsamtale som starter slik: 

"Halla Kenneth Midtskogen!"

"Halla Aksel Hennie!"

Halla Aksel Hennie! Episode 2

.

Vi hadde fridag fra filming og slikt på fredag. Så på fredag, dro noen venner av meg og jeg på karaokekveld på studentpuben her i Rena. Jeg kan ikke synge, jeg kan sjelden hele tekster av sanger og jeg har virkelig ikke noe som helst av musikalsk innebygd i kroppen min. Fra sekund 1, var jeg innstilt på at jeg skal ikke synge, jeg kan ikke synge og jeg vil ikke synge. 

Jeg våkner lørdagmorgen. AUCH!! Hodet dunker, jeg har ikke fått tatt av meg sokkene og x-men filmen jeg skulle se, står å durer på tv-en i bakgrunn. Faen, jeg ble full i går. Det endte med 7 sanger på karaokekvelden. Til alle som var der, unnskyld jeg vet at jeg ikke kan synge men håper dere fikk en god latter. Høydepunktet må vel være at to kompiser og jeg sang duett på Backstreet Boys . I want it that way! 

Meg som leser manus på iPaden inn til Hamar.

Jeg var så fyllesyk. På butikken kjøpte jeg meg en iskaffe og en sixpack med øl. Før vi hadde kjørt ut av Kiwi, var den iskaffen borte. Så måtte jeg ta reparasjonspilsen min. Etter det sovnet jeg. Våknet i Hamar. Deilig.

Fortsatt satt ut over hvor ødelagt og forlatt dette huset er.

Vi begynner relativt fort med filmingen. Christer tar ferdig nesten alle scenene sine.. En av de er med meg. Jeg fikk lov til å dra Christer inn i et rom, for jeg er slem og han skulle jeg ta. Hva som skjer etter det, får dere vente å se når filmen kommer. Marte får spilt inn masse scener i dag. Marte er den kvinnelige hovedrollen. 

Jeg får også mitt første innhopp denne dagen. Min første scene er at jeg skal gå inn en dør. Det ble filmet evig med ganger, visste ikke at det var så sykt vanskelig å gå inn ei dør. Men når jeg klarte min første scene noensinne i en film, da kunne det bare gå straka vegen. Noe det også gjorde, jeg fikk gjort unna mange scener. Anbefaling til seriøse skuespillere og ikke minst Aksel Hennie, ikke drikk før en lang dag med filming.

Creepy. Sånn ser rommet ut, uten at vi har gjort noe. 

Vi var så effektive, så nå er det snart ferdig og min tid som skuespiller kan snart være over. og en anbefaling til alle seriøse skuespillere og ikke minst Aksel Hennie, ikke drikk før en lang dag med filming. Men hva vil skje i sesongavslutningen i blogg-miniserien "Halla Aksel Hennie!" Får jeg ikke sagt Halla Aksel Hennie allikevel? Er jeg ingen stjerne? 

Finn det ut i morgen! Stay tuned.

Halla Aksel Hennie! Episode 1

Nå skal jeg starte en blogg-miniserie som kalles "Halla Aksel Hennie!" Det er en miniserie som strekker seg over 3 blogg-episoder. Den handler om meg som skal prøve å være skuespiller for et skoleprosjekt. Det er noen Digitale Media-studenter som skal lage en skrekkfilm der jeg skal være morderen. Ja, jeg skal ut å drepe. Første episode kommer ut i dag, faktisk i dette innlegget. Andre episode på søndag og sesongavslutningen på mandag.

Første episode. 

Etter å ha svart på en henvendelse på facebook, ble Christer og jeg skuespillere. Christer skulle spille Lukas, kjæresten til den kvinnelige hovedrollen. Jeg ble valgt til å spille Axel, morderen. Etter å ha lest manus på skolen, ja vi er så urutte at vi sa ja før å ha lest manus, så satt vi bare å lo av hverandre og av hva den andre personen skulle gjøre. Christer lo av at jeg skulle se skummel ut og jeg lo av at han skulle ha så mange replikker, for jeg sier nemlig ingenting i denne filmen. 

Christer før første scene.

Vi reiste inn til Hamar, ca 1 time fra Rena. I bilen snakket vi om komedieserier, som Arrested Development, Californication og Workaholics. For i bakhodet tror jeg at både Christer og jeg ikke har troen på oss selv som noen gode skuespillere i en skrekkfilm. Jeg tror vi egentlig tenkte på at vi hadde passet best inn i en komedie, om vi i det hele tatt hadde passet inn i noe som helst da.. 

Vi stopper bilen. Det eneste jeg ser er en sti som går innover. Jeg hadde ikke på meg brillene mine så jeg så ikke så mye. Da vi gikk ut av bilen, ble vi møtt av ei blid jente, som var regissør for filmen. Vi hadde hørt noen rykter om et skummelt forlatt hus med knuste vinduer. Hun blide jenta peker og sier at på toppen der, er huset.

Huset, skummelt. dadadadaaaa.

Som sagt, Christer og jeg tror vi ville vært bedre i en komedie. Før vi i det hele tatt begynner å filme eller snakke om hva vi skal gjøre ler Christer og jeg. Vi ler vel egentlig under hele dagen, bortsett ifra når de filmer, for da er vi meget seriøse skuespillere. Neida, joda, neida. Men det blir filmet og de virker fornøyde med det Christer gjør. Jeg er så glad for at jeg ikke skulle bli filmet denne første dagen. Planen til DigMe-studentene var at de skulle bli ferdig med Christer-scenene den første dagen. Og det klarte de til en viss grad. Jeg er stolt av Christer og jeg syntes han gjorde en god jobb.

Trond, en av de bak filmen, forklarer litt hva vi skulle gjøre.

På lørdag er det min tur, jeg grugleder meg. Les om det i "Halla Aksel Hennie"-epsiode to som kommer ut på søndag. 

Modell for en dag - en sneakpeak.

Som student på Høgskolen i Hedmark, kan man oppleve mye rart. Her har vi en linje som heter Digital Medieproduksjon, og sist søndag var jeg og Tina modeller for en bacheloroppgave. Vi ble kledd opp pent og sminket. Teamet for shooten var de syv dødssyndene, og vi ble utvalgt til å utstråle begjær. Vi skulle ta bildene ute på en veranda, og det var ikke veldig varmt siden Tina hadde kjole og jeg hadde kun dressbukse og en skjorte. Men jeg syntes vi klarte det bra, og de snille fotografene passet på oss og gav oss tepper i hver pause. Vi var heldige som hadde fått oppgaven begjær, for da kunne vi også varme oss litt på hverandre, for det var iskaldt ute. Disse bildene er kun tatt for å teste kamera, og vi får ikke se det ferdige resultatet før i juni. Dette er kun sneakpeaks men det ser bra og spennende ut. Gleder meg veldig til å se det ferdige resultatet. Vi fikk se litt på de ordentlige bildene også, og det så sykt bra ut. Men de skal redigeres og fikses på, slik at de blir perfekte for bacheloroppgaven deres. Håper de ble fornøyde med oss som modeller, da ingen av oss hadde noe som helst erfaring foran kamera fra før av.

Ta en titt på bildene under:

Foto: Polina Sudakova og Marie Katrine Grønli

Foto: Polina Sudakova og Marie Katrine Grønli

Foto: Polina Sudakova og Marie Katrine Grønli

Norgesaktuelle Justin Bieber!

Neste uke lander Justin Bieber nok en gang på norsk jord. Etter forrige års oppstyr, får vi håpe det går litt mer smertefritt denne gangen. I det siste har det vært en stor diskusjon i media, angående flere ungdomsskoler i Ålesund som har flyttet tentamen, på grunn av at deres elever ville prioritere konsertene istedet for tentamen. Dette synes jeg er helt fair, og jeg er veldig sjalu på de elevene, da jeg har hjemmeeksamen neste uke, og ikke kan dra. Egentlig hadde jeg billett til den 18. april, men da må jeg sitte med eksamen. Jeg vil også ha fri, men nå er det for sent og billetten er solgt. Det er trist. Men en dag vil jeg få se Kidrauhl live, gleder meg allerede! Det vil likevel komme et innlegg om konserten, da ei jente i klassen skal dit og hun har lovt å skrive om den.

Klippet under, fra CNN, viser hvordan Bieber-feveren har tatt over Norge.

Våre Beliebers, i regi av gruppen Justin Bieber Norway på Facebook, har også laget en egen låt kalt "Our Kidrauhl" for å hylle ungpikeidolet, som i skrivende stund har 63 345 visninger på YouTube. Og den er ikke så ille faktisk, ta en titt under ;)

BELIEVE!

Endelig..!

Endelig er det sol og varme. Endelig går det an å være ute uten å ta på seg superundertøy. Endelig kan man sitte i solveggen å slappe av. Endelig kan man ta seg en utepils. Endelig kan jentene ha på seg litt mindre klær. Og i dag, endelig fotball ute for første gang på lenge, gleder meg! Her en en liten spilleliste med alt av sommersanger! Noen låter som minner meg om sommer og noen låter jeg bare tok med fordi de hadde sommer med i seg. Kort innlegg, men kommer med et nytt innlegg i dag kl 19:00! Følg med da!

Lydfiskfestivalen

Aldri hørt om Lydfiskfestivalen? Det er fordi den arrangeres for første gang i år.

Lydfiskfestivalen arrangeres av noen venner av meg som studerer music management. Dette er et kjempe initiativ fra deres side og de står på som helter. Skulle ønske jeg hadde blitt med på dette prosjektet. Er kjempekult at noen gidder å sette seg ned og bare "nå skal vi lage en festival". Høres ut som en How I Met Your Mother episode der Barney Stinson og Ted Mosby er arrangører og det går helt til helvetet. Så all creds til folka bak Lydfisk.

Lydfiskfestivalen arrangeres 2. og 3. august. Festivalen arrangeres på Nesodden i Akershus.. Du kan lese mer her:  http://www.lydfiskfestivalen.no/! 

Kjenner du igjen frøkna på bildet? Det er Synne Sanden. Hun som jeg har anmeldt tidligere i bloggen min. Les hva hun fikk av meg her; http://midtskogenmusic.blogspot.no/2013/03/plateanmeldelse-synne-sanden-climbing.html

Grunnen til at jeg nevner henne igjen er at hun skal spille på Lydfiskfestivalen. Tammie Tambourine kommer også, ei singer/songwriter fra Fredrikstad. Jeg forelsket meg i henne på grunn av neseringen og sangstemmen hennes. Men det er nok på grunn av Synne Sanden og at det er venner av meg som arrangerer som blir de to hovedgrunnene til at vi sees på Nesodden 2. og 3. august!

Lørdag, en dag å huske.

Etter en lang uke med helvete, skole og innleveringer. Er det endelig lørdag. Lørdager er herlig, for da er det fri. Fri fra alt! Så i dag passer det bare å skrive om noe som jeg liker, et band som jeg har hørt på sammenhengende i snart 3 år nå! Et band jeg har alle platene av. Et band som er vært å huske. Jeg så de første gang på Hove, i 2010.

Hvis du har skjønte hintene mine underveis veit du allerede hvilket band jeg snakker om. Hvis du fortsatt ikke vet det, så er dette bildet enda et hint. Bandet har solgt 900 000 plater siden de startet i 2003. De har også solgt ut verdensturneer. Deres siste plate, debuterte på 11.plass på Billboard top 200, med 58,000 solgte plater den første uken. 

A Day To Remember er bandet jeg snakker om!! De er  et amerikansk rock-band fra Florida. De startet i 2003, altså 7 år før jeg så dem første gang og ble hektet. Bandet er mest kjent for deres uvanlige blanding av Metalcore og Popunk i deres musikkstil.  For å kickstarte denne lørdagen for dere, legger jeg ut noen filmer nederst på dette innlegget! Ha en god helg!

Skolen har Kvelertak på meg!

I går kom jeg tilbake til Rena. Rena er kjent for to ting, Birken og militærleieren.At man kan studere her er det ingen som vet om. Det syntes jeg er litt rart i og med at det er ganske koselig her. Men det er ikke så koselig med oblig. Oblig er viktige oppgaver som vi må bestå for å få komme opp i eksamen. Denne uka skal det leveres to obliger, en leverte jeg i går, DEILIG!! Neste skal leveres på fredag morgen  Skolen har virkelig et kvelertak på meg nå! Må jobbe meir!

Meir. 

Det nye albumet til Kvelertak - "Meir". Det er så bra. Jeg sliter med å finne ord. Hvis du likte den forrige plata, "Kvelertak", bare litt eller syntes den var helt grei, så kommer du til å elske "Meir". "Meir" bygger videre ut på det de gjorde på "kvelertak", med en god blanding av hardcore, klassisk rock, heavy - og black metal. Det som er et stort pluss med denne plata er at det er lettere å høre hva vokalist Erlend Hjelvik sier. Han bruker stemmen sin til så mye mer enn bare vræling, det gjør at det blir mer likanes for allmenheten. Kvelertak, er et band som har klart kunststykke ved å komme seg inn på det mainstreame markedet i Norge med god gammaldags bråkemusikk! 

For de som ikke har hørt plata enda, så legger jeg ut en spilleliste på spotify. Min favorittlåt fra dette albumet er Bruane Brenn, nummer 4. Refrenget er fengende og alt klaffer. Sjekk ut albumet på lista under her.

Sol og klespresse

I går var en strålende dag i Drammen. Sola skinte. Tina og jeg satt ute i solveggen med musikk og påskelista mi stod på. Hvis dere ikke har hørt den strålende spillelista mi enda, sett den på nå! Vi satt ute lenge å hørte på musikk og jobbet med skoleoppgaver dessverre! Men sett bort i fra det, så var det konge. 

¨

Meg ute i solveggen i går.

Det beste med dagen i går, var at jeg fant ut at min lillebror har skaffet seg klespresse. For de som ikke vet hva det er, så er det enkelt og greit en maskin som presser merker på klærne dine. Dette tenkte jeg jo at jeg måtte utnytte meg av. Vi søkte litt på internettet for å se om vi fant noe kult, jeg visste jo at jeg ville ha et eller annet band jeg liker. Vi endte opp med en Bring Me The Horizon logo. Denne du ser under her.

Denne logoen her er drittvanskelig å lage. Så vi måtte forenkle den litt og fjerne masse små detaljer. Først lagde vi en sticker, ja for han har en klistemerkemaskinskjærerting også! For å se om den ville skjæres ut bra, og ikke fucke seg opp. Men som du ser på de to øverste bildene under her, så ble det bra. Så nå var det bare å fikse på de små feila det ble på klistemerket. Når vi hadde fikset på det, kjørte vi den igjennom og så festet vi den på. Litt problemer her og der med å lage den perfekt. Men det hadde ingenting å si, for singletten jeg presset den på ble AWESOME! Tusen Takk Petter! En kjempe jobb! Blir nok mange t-skjorter og singlet- bestillinger fra meg fremover! Billig for en fattig student.

Siden singletten jeg lagde ble med en BMTH-logo, så avslutter vi idag bloggen med en video fra gutta selv. Bring Me The Horizon spiller på Rockefeller 12.mai. Jeg blir å se der hvis jeg ikke er i Danmark. Anbefaler alle som har muligheten til å dra på den konserten, til å dra!

Påskeslutt

I dag er siste dagen av påskeferien og det er trist, for denne påsken har vært så fin. Denne påsken har jeg vært på hytta med familien og kjæresten min. Det har vært kjempekoselig og vi har kost oss masse, med grilling og fint vær.

Masse forskjellige leker, som er noe vi kaller Tveitåsen-cupen. Mariell i aksjon her.

Mariell, Marcus og Meg. Hvem pynter seg på hytta? Ingen, deilig.

Risk er obligatorisk i påsken.

Tina, kjæresten min, som vasker kjeler i snøen.

Vi fant påskeegga våre, etter en rebus mamma og pappa hadde lagd til oss.

Vinner av Tveitåsen-cupen i år ble Petter, neste påske vil nok seieren bli min igjen.

Fordi ingenting er som en norsk påske på hytta med familien og kjæresten. Så i løpet av påsken fant jeg også ut hva påskemusikk i Norge er, i Norge elsker vi påske og i påsken elsker vi norsk musikk. Derfor har jeg lagd en litt forsinket påskeliste på spotify med kun norsk musikk! Her hører du alt fra en ung up&coming rapper, Kaveh, til stavangersk bråk i Kvelertak!!