Anmeldelse; Marit Lystad Johansen - Chasing The Moonlight

Så koselig, Marit Lystad Johansen var først ute med å be om en anmeldelse av meg som blogger, musikkmann(?) og anmelder(?).

" Ørsta-artisten Marit Lystad Johansen er ute med ny singel. Etter å ha fått gode tilbakemeldinger på debut-EP´en «Reaching for the stars» byrja Marit og produsent/ektemann Hans-Christian Humberset å arbeide med eit oppfølgingsalbum. Første singelen er no klar for Spotify og andre digitale plattformer og vert tilgjengeleg torsdag 12.05.2016." - http://mlj-artist.blogspot.no/p/presseskriv.html

Jeg gledet meg, dunket opp Spotify, søkte opp låta "Chasing The Moonlight" og satt den på;

Første druuuum på gitar treffer ørene mine, jeg føler at dette kanskje er en demo?. Lyden på gitaren høres ut som en litt sliten gitar, kjøpt for 500 kr av en tvilsom onkel nede i gata, med tilhørende forsterker for å få vreng. Dessverre så treffer ikke dette meg, heller gjør ikke stemmen som kommer akkurat tidsnok før man skrur av låta, men den holder meg interessert nok til å høre videre.

Første inntrykket av stemmen til Marit Lystad Johansen er at dette er typisk country og dessverre litt harry. Jeg har ikke noe i mot country, men hvorfor skal det gjøres så harry og så billig? altså virke billig, vet ikke hva som er brukt i produksjonen her. Men jeg føler at hun kan bedre, men med denne låten så bygger hun opp under det inntrykket populærkulturen allerede har av norsk country, altså at dette er for folk med cowboyhatt i Volvo 240.

Teksten på første verset er veldig bra skrevet, er en fin historie om å komme seg ut av det vanlige og heller kjøre på! Dessverre så hørte jeg ikke på teksten de første 4-5 gangene jeg hørte låten, fordi det skjedde så mye annet, som ikke var bra i mine øyne.

Men ja, stemmen, denne stemmen ville nok vært perfekt på Countryfestivalen i Seljord. På et nachspiel, med fulle folk og allsang når refrenget kommer, fordi "uhmm uhmm" treffer.  Hun jeg bor med, vi begge begynte faktisk å synge "uhmm uhmm" hver gang det kom. Vi vet ikke om vi gjorde fordi det var funny eller vi om vi likte det, men vi sang ihvertfall. Den traff en nerve som gjør at den kan bli brukt sent om kvelden, til mye alkohol og når man ikke følger med på låtene som blir spilt.





Vil ikke mobbe, men dette treffer virkelig ikke meg. Så for å gi dama litt skryt, det er en fin komponert låt, lett takt og for riktig målgruppe, kanskje lett å like? Men når jeg bestemte meg for å høre teksten den 6 gangen jeg spilte låta, så ja, gikk terningkastet opp fra 2-3. For Marit har her gjort en god jobb som tekstforfatter. Hun treffer jo på refrenget, "Uhmm Uhmm" også. Liker at man kjører sin stil, gjør det man tror på og har guts, og det er alt som trengs (pluss evig mye flaks) for å lykkes. Ønsker Marit masse lykke til videre, denne kommer nok til å komme på et nach eller to med venninnen min, men dessverre ikke noe mer.

Uhmm Uhmm (Chasing The Moonlight) =